Inger Britt Aslaksen (Skoog) om sin farfar Olaf Andreas Skoog

Min farfar døde før jeg ble født, så jeg lærte dessverre aldri ham å kjenne. Han døde i januar 1954 og jeg ble født i mars 1954. Noe er jo blitt meg fortalt og jeg har også hørt at jeg har liknet ham – ikke vet jeg. Rett før julen 2010 var jeg så heldig å komme over et skriv fra 1950, hvor han er nevnt. Utklippene jeg har tatt med, står i et jubileumshefte som ble gitt ut i anledning Arendal Fargehandels 40 års jubileum. Fargehandelen (Syrdalen) ble grunnlagt i 1910 og de hadde en vanskelig start i vanskelige tider, men så ble det mer å gjøre og her kommer min farfar inn i bildet

Trafikken i det nye lokalet ble med årene så stor at det ble nødvendig med å få ytterligere en betjent, og Olaf Skoog ble ansatt i 1916.

Han var da 17 år gammel, det står også å lese at han var alene i butikken under krigen, for både Syrdalen og en annen ansatt ble innkalt til tjeneste.

Årene går og helt på slutten i dette heftet står det så:

Gjennom årene har det vært små forandringer i forretningens personale, et faktum som det skulle være unødvendig å kommentere nærmere. Det blir for mye å omtale hver enkelt, en skal her bare ta med noen av de som har lengst tjenestetid bak seg. Butikksjef Olav Skoog ble som tidligere nevnt ansatt i 1916. Gjennom skiftende tider har han vært en trofast og dyktig medarbeider, helt til han i 1944 på grunn av sykdom måtte trekke seg tilbake. Hans nærmere 30-årige innsats i firmaet kan neppe overvurderes. Når hans helbred har tillatt det har han også av og til i senere år vært i forretningen, som har hatt stor nytte av hans rike erfaring og omfattende bransjekunnskap.

Han fikk også fortjenestemedalje for sin innsats vet jeg.

Farfar døde som sagt i 1954, bare 54 år gammel, etter flere års sykdom.

Pappa har fortalt meg at farfar ferierte på Revesand i sine ungkars år, og at han leide hytte hos Kristine og Nils Thorup Nilsen, som senere ble hans svigerforeldre.
Jeg regner med at det må være den hytta, som da jeg var barn i hvert fall, lå bak i haven, og at det var slik farmor (Nelly Nilsen) møtte farfar. Vi har fotografier, som viser at han var der ute med flere kamerater om sommeren, og det ser riktig så lystig og koselig ut. Romantikken blomstret den gang også.
De giftet seg og flyttet til Tyholmen.

Tre barn fikk Nelly og Olav på tre år, så det var nok travle år for dem.

Jeg bodde mine 6 første leveår i huset deres på Tyholmen. Om farmor har jeg mange gode minner og jeg husker henne som bare snill, rolig og tålmodig. Hun fikk oppleve å få mange barnebarn – også på få år. Fra 1952 til 58 ble vi en flokk på 7 barnebarn og flere er kommet til senere 12 til sammen.

I sin ungdom er det blitt meg fortalt, at hun arbeidet på kafé i Arendal, sammen med sin søster Inga.
Da jeg var barn, husker jeg at hun arbeidet i Arendal Rådhus når der var store tilstelninger og fester. Da serverte hun og var med på alt som hadde med det å gjøre. Jeg husker også at hun var flink til å sy.
Hun døde også så alt for tidlig fra oss alle. Hun var kreftsyk i noen år og døde i 1966, bare 62 år gammel.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.