Når kom Ulsted-navnet inn i Anjorg-slekten?

Når kom Ulsted-navnet inn i Anjorg-slekten?
1774-1915

Ulsted-navnet kommer inn i slekten som følge av at datter av; Niels Madsen Soelgaard (1721 – ) og Barbara Dorothea Ansorg (1704-1786) ; Else Dorothea Soelgaard (1745-1826) gifter seg med Søren Larsen Ulsted (1744-1784). Les mer

Godtfred Ulsted, Revesand, Tromøy

godtfred-ulsted

Godtfred Ulsted

Godtfred Ulsted, f; 4.april 1921,døpt 7. august 1921

Foreldre: Byggmester Peder Sverre Mangor Ulsted og hustru Margith Gunhilde f; Fredriksen

Faddere:

Kone Sigrid Johnsen, Torjusholmen, Barnets Mor og Barnets Far, Styrmand John Johnsen., Torjusholmen

Godtfred vokste opp på gården ”Utheim” på Revesand hvor han bodde hele sitt korte liv.

 

godtfred-ulsted-barn-robatSom 15-åring dro han til sjøs med ”MS Orion” som tilhørte Smith Sørensens Rederi på Bratteklev, Tromøy. Det var ofte dette rederiet guttene på Tromøy mønstret

på for sin første tur til sjøs. Hans Far Sverre arbeidet tidvis hos Sørensen med ulike oppdrag på Brattekleiv og på eiendommene Rederiet hadde på Tromøy.

I følge arkivene mønstret Godtfred på 15. februar 1937 – det er registrert at han var 1.68 m høy, og at han var Norsk fra Arendal.

Godtfred var slettes ikke den eneste ”Tromøy-gutten” på denne skuta, Sverre Abrahamsen fra Revesand var Kaptein om bord, Bjarne Holm, som Godfred hadde vokste opp samen med og som var et år eldre enn Godfred, var også om bord. Begge var mønstre på som ”Boy” – så de arbeidet i maskinen som maskingutter.

”MS Orion” gikk på fart mellom USA og Japan, nærmere bestem San Louis i California og Jokohama i Japan, en lang reise den gang. Båten hadde et mannskap på 30 så der var mye selskap om bord.
Han er registrert som 17-åring når de kom til San Louis, men han var bare 15, sannsynligvis ”jukset” de litt på alderen.
I Norge var det slik at man måtte være konfirmert eller fylt 15 år og man måtte ha sin fars underskrift for å få mønstre på.

Dette var nok en kamp for mange Tromøy-gutter, for veldig mange var sjømannslivet det de ønsket seg aller mest, men måtte nok kjempe med sine fedre for å få lov å dra ut.

Den gang var seilingstiden 2 år så Godtfred kom hjem igjen 17 – nesten 18 år gammel.

Som ”rik” sjømann fant han snart en kjæreste og de forlovet seg, men dessverre så ble Godtfred syk. Det sies at han som liten gutt fikk et spark i skrittet av en hest og at han senere fikk testikkelkreft og døde bare 21 år gammel den 10.januar 1943.

Godtfred var forlovet med Gudrun Johnsen fra Hisøy da han døde.

Gudrun Johnsen, Hisøy

Gudrun Johnsen, Hisøy

Godfred Ulsted

Godfred Ulsted

 

Ulsteds seilskutehistorie

Slektens seilskutehistorie var ikke veldig lang, men aktiv mens det sto på. Det var Hendrich Christian Ulsted (1784-18709 som startet ved at han kjøpte * ”parter” i seilskuter ut fra hva han kunne avsette til dette.
Etter hvert kom sønnen Søren Ulsted (1815-1900) med i handelen og det ble kjøpt nok parter til at de eide hele skuter. Søren utdannet seg til skipper og seilte på familiens skuter. Les mer

Hyggelig historie om Dorthea Frederikke Ulsted og Ole Olsen i Kristiansand

Christiansand

Osmund f. 7-9-1826, dpt. 1-10-1826
foreldre: Musketer Ole Olsen Graabergetog h. Berthe Tellefsdatter
fadderne: Ragnild Tollisdatter, Samuel Gundersen, Pige Guri Andersdatter, Murer Reier Omundsen, …? Omund Omundsen, …? …..?. Ole Olufsen

Osmund tok borgerskap som murmester i Kristiansand 13-7-1850, oppsagt 23-1-1851.
Deretter fikk han borgerskap som murmester i Stavanger 4-2-1851

«Fant-Olsens Støkke» I Baneheia Kristiansand;

Her er noen faktaopplysninger rundt «Fant-Olsens Støkke», og om mannen som har gitt navn til det aktuelle området i Baneheia: Osmund Olsen ble født i Kristiansand i 1826. Hans mor, Berthe Tollefsdatter, kom opprinnelig fra Aas i Harkmark ved Mandal. Faren, Ole Olsen Graaberget, som senere ble vervet soldat og militær fangevokter, vokste opp i Romedal ved Hamar. Osmund Olsen giftet seg med arendalsjenta Dorthea Fredrikke Ulsted fra Havstad. De bodde en tid i Stavanger, hvor deres første datter ble født.
Familien kom senere tilbake til Kristiansand, hvor Osmund Olsen livnærte seg som vognmann, senere også som murmester. Han eide flere eiendommer, og bodde på flere steder i byen. Blant annet kjøpte han Kirkegaten 27, hjørnehuset mot Kristian 4des gate. Dette huset sanerte han, for så å bygge opp et nytt, som han solgte i 1859. Huset står der i dag.
I 1858 bygde han sin egen bolig i Kongens gate 36. Dette huset ble forblendet med røde og gule teglstein, som det sømmer seg en murmester å gjøre. Også denne bygningen kan man i dag betrakte i kvartalet mellom Festningsgaten og Holbergs gate.
Ifølge folketellingen i 1858 var familien nå økt til i alt ni personer. Foruten foreldrene, også fire sønner og tre døtre. I tillegg hadde de én tjenestejente og tre tjenestegutter i husholdningen.

Som murmester var han ansvarlig for oppføringen av flere praktbygg: Norges Bank i Dronningensgate Deler av asylkomplekset på Eg Christiansands Møller på Setesdalsveien Kongengate 36 Ved oppgjøret for prosjektet på Setesdalsveien kom det til en viss lønnskonflikt mellom ham og hans «svenner». Denne konflikten utløste skjellsordet «fant», i betydningen luring/kjeltring. Altså; «Fant-Olsen».
I protokollen fra Bytinget i Kristiansand i 1872 kan man lese at han fikk overført festet, på livstid, av en «jordstrækning» i Baneheia. Jordstykket var tidligere utskilt fra gården Grim. Det var grunneieren konsul J. Mørch og jordfesteren Børre Olsen Hetland som overførte festet til murmester O. Olsen, «heraf Byen». I Christianssands Byselskab´s årsskrift kan man lese at murmester Osmund Olsen var en «aktverdig og rettskaffen murmester i Kongens gate, med mange flotte bygg på sin merittliste». Han var slett ingen fant! Men skjellsordet har levd videre helt til våre dager, og har gitt navn til det jordstykket som han en gang disponerte i Baneheia.
Murmester O. Olsen engasjerte seg også lokalt i fagpolitikken, blant annet deltok han i 1. mai-demonstrasjoner. På møtet i Arbeiderforeningen denne dagen i 1891 holdt han et debattinnlegg til fordel for innføring av lovbestemt 8-timers arbeidsdag. Han deltok gjerne på og holdt debattinnlegg på lokale politiske møter fra en tydelig sosial- og fagpolitisk synsvinkel. På et aksjonærmøte i Kristiansands Aktiebageri, i februar 1890, debatterte han til fordel for mindretallet som ikke ville forandre paragraf 5 i vedtektene. Denne paragrafen omhandlet «overskuddets anvendelse» i selskapet. En forandring av paragrafen ville eventuelt ha vært til stor økonomisk gevinst for selskapets store aksjonærer. Småaksjonærene ville vært taperne. Mindretallet vant fram med sine synspunkter, og fikk en knusende seier!

I skråningen mellom Bånetjønn og Solbergkrogen finner vi i dag rester etter skjærping i området. Her ligger Gruva. Men med denne skjærpingen hadde ikke Osmund Olsen hellet med seg. En av sønnene hans; murmester Oscar Olsen, startet opp et steinbrudd i Baneheia (!) og et lite kalkverk på Lahelle, etter den store bybrannen i 1892. Det eksisterende kalkverket på Sødal kunne nemlig ikke levere nok kalk til gjenoppbyggingen av det som senere ble kalt Murbyen, nederst i Kvadraturen.

Mange innbyggere i Kvadraturen hadde på 1800/1900-tallet husdyr i uthusene sine, rundt omkring i bakgårdene. Mange av disse dyrene gikk på sommerbeite i Baneheia. Murmester Osmund Olsen hadde sine dyr på beite på jordstykket mellom Solbergkrogen og Murertjønn/Fantetjønn, i dag kalt Svarttjønn.
Fortidens Svarttjønn lå nærmere St. Hansheia, men ble tappet ut, drenert og grodde igjen. «Fant-Olsens Støkke» tilhørte altså murmester og vognmann «Fant-Olsen», som aldri har vært gårdbruker, eier eller driver av Solbergkrogen. Dette jordstykket har fått sitt navn en gang på siste halvdel av 1800-tallet.