Rævesand på 1800-tallet

Et ”sammensurium” av innviklede slektsblandinger
(Se slektstre på slutten av artikkelen)

Rævesand på 1800-tallet

Rævesand

Det er en kjensgjerning at slektene på Tromøy i tidligere tider ikke dro veldig langt for å finne seg en ektemake. I arkivet over egen slekt – som inneholder rundt åtte tusen personer og med utgangspunkt i to familier – Ulsted og Nilsen som begge var bosatte på Revesand finner man mange ”underlige” slektsblandinger.
Man kan vel si at det var en ”velsignelse” at vi fikk Tromøybroa i 1961 – slik at vi ”Tromøy-geiter” kunne få et noe større område å jakte på.

Hvordan de forskjellige familiene kunne holde noenlunde orden på hvor avkommet fant seg en make er beundringsverdig.

Jeg skal ikke her gå gjennom alle sammenblandingene i og rundt Ulsted-Nilsen slekten, men skal prøve å beskrive litt av det. Jeg har sett på slektene fra Torjusholmen til Sildevig – en halvtimes gange langs sjøen med, på den tiden, ikke særlig mange hus. Tettstedene på 1800-tallet var Torjusholmen, Rægevig og Rævesand.
De viktigste arbeidsmulighetene var fiske, seilskipsbygging med påfølgende smårederier og sjømannsliv, litt jordbruk og enkelte service-bedrifter.

Familiene som bodde her på 1800-tallet og også et stykke inn i 1900-tallet var nok svært knyttet sammen og vernet om seg og sitt. Ikke så rart det – på et eller annet vis var de i slekt med hverandre. De som kom utenfra kom gjerne dit i jobb-sammenheng. Etter hvert som smårederne ble mer velstående ansatte de ”pige” til å ta seg av husholdningen og ikke minst til de store barneflokkene enkelte hadde. Disse ”pigene” var unge jenter som oftest kom fra Øyestad, eller Froland, de kom gjerne fra fattige kår og med en jobb i et av husene på Tromøy kunne de være heldige å bli gift med husets sønn – da var fremtiden noe sikrere. Ofte var det også slik at de ikke ble gift, men ble gravid – i så fall kunne livet bli vanskelig for jenta og også for barnet.
I min ”søken” etter den delen av slekten som holdt seg på Tromøy er det noen navn som går igjen – ofte – det er Olsen i Torjusholmen og Holm på Rævesand. Veldig mange av slektene har vært innom noen av disse på 1800-tallet.

rsandDet er noen ting man skal ha i ”bakhode” når man prøver å forstå hvordan livet artet seg på Tromøy i 1800 og tidlig1900-tallet.

Familien levde av en inntekt – mannens oppgave var å tjene penger til livets opphold for sin familie, kvinnene tok seg av hjemmet og barna.

Når barna ble store nok til å tjene penger ble jentene oftest ”pige” i et mer velstående hus, der passet de barn, vasket og holdt det ryddig Guttene jobbet i yrker de ofte ble i resten av livet. For de fleste guttene var mulighetene større i Arendalsområdet enn mange andre plasser – her kunne de bli sjøfolk og avansere til sjøoffiserer som gav både mer penger og anseelse. Ulempen var at de stort sett var til sjøs – seilingstider på to år eller lenger av gangen var ganske alminnelig.
Når mannen var til sjøs var det hustruens oppgave å ta seg av heimen – deres største usikkerhet var nok om mannen i det hele tatt kom hjem igjen – mange forlis endte med katastrofe for de som var igjen hjemme, den samme skjebne rammet også ofte de som drev med fiske.

Den andre utfordringen for kvinnene var å klare seg gjennom fødslene – barnedødeligheten var stor og ofte døde både Mor og barn under fødselen. I så fall fikk mannen et problem – han satt med resten av ungeflokken, men måtte allikevel arbeide for å skaffe penger til livsoppholdet – løsningen var å finne seg en ny kone raskest mulig – så var det en ny omgang med enda flere barn og enda større utfordringer.

Det hele handlet nok mer om praktiske løsninger, fremfor de store kjærlighetshistoriene.

Som om ikke dette var nok så kom der utfordringer også om barna overlevde fødselen – sykdommer som vi i dag nesten ikke vet navnet på var ganske vanlig, tuberkulose, difteri, kikhoste og annet tok livet av mange. Det var heller sjeldent at en hel barneflokk vokste opp.

Kort sagt, for de fleste var livet en evig kamp – kamp om å skaffe penger til livsopphold og kamp om å holde familien i live.

Et eksempel på hvordan livet kunne bli er historien om; Svensken August Magnussen, Christiana Mathiasdotter og Gustava Emilie Stiansdatter fra Øyestad – som altså alle kom ”utenfra” men som allikevel ble involvert i både Ulsted og Holm-slekten på Rævesand.

Denne familien hadde til sammen 17 barn – ja – 17 barn.

August, eller Anst som de kalte han, ble født i 1842, han kom fra Bohuslän og som så mange andre derfra flyttet han fra Sverige på leting etter et nytt og bedre liv i Norge. Han hadde nylig giftet seg med den 22 år gamle Eva Christiana Mathiasdotter, selv var han 27 år.
Sannsynligvis flyttet paret inn i huset på bilde under i Kolbjørnsvik da de kom til Arendal, huset ble bygget ca 1870 og det var også da det unge paret fikk sitt første barn Mathilde Josefine og hun er registrert født i Kolbjørnsvik.

air-shot-houseHuset inneholdt fem leiligheter, hver leilighet var på ca 40 kvm.
August var tømmermand og hadde fått seg jobb hos Smith Sørensen på Tromøy – siden avanserte han og ble han Sagmester der.
I perioden 1870 til 1886 fikk August og Eva Christiana til sammen åtte barn.

Tre av barna døde før de var to år, det siste barnet, Einar Kristian, ble født 25. juli 1886, ti dager senere døde moren, 39 år gammel og fem dager etter dette døde også barnet.
Nå var August 44 år gammel, han var enkemann og Far til fem barn mellom 4 og 16 år.

Her skal vi forlate August litt for å konsentrere oss om en annen person; Gustava Emilie Stiansdatter fra Øyestad. Men vi skal tilbake til August og hans avkom senere – der møtes vi igjen i slekten på ”forunderlig” vis…

Gustava Emilie var født i 1861 og var datter av steinhugger Stian Salvesen og Karen Olsdatter i Øyestad.
Gustava var 18år og nå hadde hun vært heldig og fått seg jobb som ”pige” hos Smith Sørensen på Brateklev, Tromøy, altså samme sted som den tidligere nevnte August arbeidet som Sagmester.

brygge-hus-skorsteinAlt tyder på at August er hjemme hos kone og barn i Kolbjørnsvik av og til også – året etter at han blir Far til Gustav Emilies datter får han også en datter med sin kone Eva Christiana – Jenny Alvilde blir født 17 mars 1882.

Nå kan det synes som om forholdet mellom August og Gustava Emilie roes noe ned. Kanskje Gustava Emilie innser at noe mer permanent forhold her ikke blir noe av. Hun er enslig Mor til to barn – barn hun har fått med en gift mann – dette ser ikke veldig lyst ut. Hun var nylig passert 20år, det eldste barnet var bare ett år gammel. Underlig nok fikk hun beholde jobben som ”pige” hos Smith Sørensen.

Nå skal jeg ikke påstå at Gustava var ”løsaktig”, men hadde jeg vært en kirkens mann på den tid ville jeg nok ha hevdet et denne unge kvinnen ”hadde syndige lyster i sitt hjerte” for nå innleder hun et forhold med den ett år yngre Rævesandsgutten Johan Emil Ulsted.

Unge Ulsted lot seg tydeligvis ikke be to ganger – det hoppet i høyet og slikt ble det barn av også på 1800-tallet – den 8. oktober 1884 blir Johanne Evinda Ulsted født.

Det er ingen ting som tyder på at de hoppet i taket av lykke hjemme hos Johan Emil av denne hendelsen. Tvert i mot, jeg kan tydelig se for meg at hans Far Skomagermester og seilskutereder Josva Peder Ulsted gjorde sin sønn oppmerksom på at hans barn ikke skulle giftes med noe to-barnsmor på 20år. Ser for meg at her kunne den unge poden regne med å bli både arveløs og tannløs og at han heretter måtte få hengelås på buksesmekken.

Familiens misnøye ser man også ved dåpen som ble avholdt 26.oktober, der er verken Johan Emil eller Gustava Emilies familie representert som faddere. Dette tyder på at familien ikke var overlykkelige over familieforøkelsen.

J-EDet blir altså ikke noe ekteskap mellom de to unge foreldrene. Derimot blir det slik at Johan Emil allerede året etter gifter seg med Martine Magnusdatter fra Tågvoll Gård på Sandum, Tromøy. (dette er mine besteforeldre)

Året er 1884 og den unge Gustava Emilie Stiansdatter sitter nå alene med datteren Johanne Evinda Ulsted i tillegg til de to barna hun har med August, men beholder sin jobb som ”pige” hos Smith Sørensen.

Samtidig, i Kolbjørnsvik, blir der født et nytt barn hos Ausgust og Eva Christiana – det er Frederikke Lovise som blir født 17. oktober 1884. Dette barnet blir bare seks måneder gammelt og dør av bronkitt 9. april 1885.

To år senere får det paret enda et barn, Einar Kristian, men det er under denne fødselen at både Mor og Barn dør. 5 august 1886 blir August Enkemann med fem barn.

”Aldri så galt så godt for noe” heter et gammelt ordtak og dette blir nok muligheten for Gustava Emilie til å få orden på sitt og barnas liv. Den 24.juni 1888 gifter Gustava Emilie Stiansdatter fra Øyestad og August Magnussen fra Bohuslän seg i Tromøy kirke, han er 46 –hun er 27 år. Til sammen har de åtte barn og Gustava Emilie er høygravid da de gifter seg – 2. september føder hun sønnen Adolf Magnus.

Adolf Magnus blir født i Kristiansand, så familien er på flyttefot. Årsaken til dette er nok det bankkrakket som skjedde i Arendal i 1886 – de fleste rederne lå ”med brukket rygg” og mulighetene for å få arbeid var håpløs. Slik var det nok også for August – han mistet nok jobber hos Smith Sørensen og ble tvunget til å lete etter arbeid annet sted, men i 1893 er de tilbake på Tromøy og bosatt på Brattekleiv. De neste årene får de fem barn – den siste er Ester Elfrida Magnussen som blir født i 1902. Gustava Emilie er nå 41 år, August er 60.

Til sammen har altså dette paret hele 17 barn. August er Far til 16 av dem, Johan Emil Ulsted er Far til en.

Etter at August og Gustava giftet seg endret Johan Emils datter Johanne Evinda etternavnet fra Ulsted til Magnussen som sine søsken.

ss-norgeDen 30. august 1901 drar hun som 16-åring til Amerika med SS Norge – hun reiser sammen med sin Onkel, Ole A. Stiansen og hans kone Sofie.
Reisen tar to uker og de ankommer New York 13. september.

19 år senere, 7. august 1920 drar også hennes Mor, Gustava Emilie og August Magnussen til Amerika sammen med tre av barna; Waldemar f, 1895, Klara f; 1900 og Haakon f;1915. De ankommer New York 16. august 1920. August gikk nå i sitt åttiende år, Gustava var nær seksti.

De oppgir at de skal ”besøge børnene”. De oppgitte børnene er Johanne Evinda og Magna Konstanse.

Datteren Magna Konstanse hadde dradd over allerede 13. april 1910, da var hun 29 år og oppgav at hun skulle besøke sin søster Johanne Evinda.

De ble i Amerika resten av livet – vi ser at Gustava Emilie dør i Kings County, New York den 23. november 1929.

Denne datteren til Johan Emil Ulsted og historien omkring dette er aldri nevnt i denne slekten, er ikke engang sikker på om noen av hans aller nærmeste visste noe som helst om hans ungdommelige sprell på Brattekleiv i 1884.
At jeg fant ut av det var en aldeles ren tilfeldighet – i et gammelt register dukket navnet Johanne Evinda Ulsted opp – et navn jeg ikke kunne se at passet inn noe sted – etter mye leting kom det for en dag at dette var en datter av Johan Emil.
Resten av historien, for – den stopper ikke her – gjør den enda mer spesiell og innviklet.

Vi må tilbake til den svenske ”superavlshingsten” August Magnussen – først til hans første ekteskap, da med Eva Christiana Mathiasdotter.

Den 9.november 1872 fikk de en datter; Anna Kristina. Hun ble født på Hisøy, men den 9.april 1895 gifter hun seg med Kristoffer Holm fra Rævesand.

hus-pa-knausDe bosetter seg på Rævesand.

Kristoffer Holm er sønn av Hans Adolf Holm som har en bror som heter Rudolf Nicolai som er Far til Henrik Nikolai og Kirsten Elise Holm.

Synes du dette var litt innviklet – ja så er det bare starten fordi Kirsten Elise Holm får i 1927 en datter med Karsten Dorman Ulsted og han er sønn av den samme Johan Emil Ulsted som hadde en datter med Kristoffer Holm`s kones hustru.

Nå skal jeg ikke gjøre denne linjen vanskeligere enn det, men vil allikevel nevne at der finnes minst en linje til – den går på at Karsten Dormann Ulsteds bror Sverre Ulsted gifter seg med Margith Gunhilde Fredriksen, hennes søster Frederikke Marie var gift med Peder Sørensen Olsen og hans søster Martha Jørgine var gift med Aksel Helge Mortensen – de hadde en datter; Inger Sofie som var gift med Bjarne Holm – så der var vi rundt igjen.

Enda kan vi knytte flere slektsbånd her, men jeg skal la det være – det kan lett bli vanskelig å følge trådene. Men jeg skal nevne en til – det er også en følge av vår svenske venns iherdige innsats for å formere verden – i hvertfall Tromøya.

Nå er vi i August Magnussens andre ekteskap – altså med Gustava Emilie Stiansdatter fra Øyestad, hun som også hadde et barn med Johan Emil Ulsted.

Som nevnt fikk dette paret 8 barn der 5 av dem vokste opp. Vi skal se på sønnen Karl Martin Magnussen som ble født på Bratteklev 10. februar 1896.
Han giftet seg med Kjersti Sveinungsdatter som var fra Åseral, men de bosatte seg på Tromøy og fikk en datter Klara Magnussen i 1918.

Klara er altså halvsøster til min Far; Meidell Torolf Ulsted – altså min tante.

hus-hvitt-tromoyKlara gifter seg med Jens Petter Jensen og de bosetter seg i Dalene, Tromøy.

De får tre barn der den vi ”kjenner best” er Kjell Jensen som er arkitekt og bosatt på Rævesand.

Det fantastiske med dette er jo at Klara Jensen var omgangsvenn med min Mor og hennes sønn Øyvind var omgangsvenn med min bror Nils, men ikke tror jeg at min Mor hadde noen ide om at Klara var hennes nære familie eller at Nils visste at Øyvind var hans tremenning.

Men nå visste jo ikke jeg at barna til Edith Holm og Jørgen Gundersen var mine tremenninger heller så det er fantastisk hvor mange ”hemmeligheter” disse slektene skulle ha.
Hvordan de klarte å holde greie på de ulike sammenblandingene er jo et spørsmål i seg selv, men gjennom det jeg har sett til nå og det er altså rundt åtte tusen slektsmedlemmer så har man hele tiden passet på at det ikke ble for nær slekt..

Vi bør kanskje vare takknemlig for at det var dårlige tider i Sverige på 1800-tallet og at det senere ble dårlig her også slik at en del av slekten kom seg over til Amerika for få inn litt friskt blod i årene.

…… og ikke minst takk for at vi fikk
hus-bat-ved-sundetTromøybroa i 1961

Tor M.Ulsted

 

 

 

Klikk bildet for stor versjon

close-family-chart-august-magnussen

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.