Familiene Olsen/Tønnesen, Sørensen/Ulsted

Mens noen dro til Amerika fra Arendalsområdet, dro mange også til Grangemouth i Skottland.

grangemouth-mapNår vi leser om utvandringen fra Norge på slutten av 1800 -og begynnelsen av 1900-tallet tenker vi først og fremst på alle dem som dro til Amerika, men i Arendalsområdet var det svært mange som ikke dro dit, men til Skottland og til området i og rundt Grangemouth.

havna-leight

Havna i Leigh

Grangemouth 1893-1914

Grangemouth, innerst i Firth of Forth, var Glasgows havneby på østkysten.   I 1865 åpnet Den Norske Sjømannskirke sin første kirke der.

I 1871 kunne det være opptil 30 skandinaviske skip samtidig her, og prest og senere også assistent i havnebyen Leith reiste en tur dit hver uke for å holde norsk gudstjenester for sjøfolk. 

Etterhvert ble det nødvendig med et mer fast tilbud, og i 1893 ble assistent Petter Jacob Sørensen fra Rævesand på Tromøy, flytter fra Leith til Grangemouth, og det ble åpnet leseværelse der. 

Trafikken økte stadig, og i 1892 var det større skandinavisk trafikk i Grangemouth enn i noen annen skotsk havn. Herfra var det eksport av kull til hele Europa, hovedsakelig dominert av skandinaviske skip, og havna var også stor på import av trelast fra Norge og fra Østersjølandene.

Der var transport av trelast fra Arendal-området til Skottland som i første rekke gjorde Grangemouth til et attraktivt sted for innbyggere å bosette seg i. Her kunne man frakte trelast inn og kull ut i Europa.

Bilde av Revesand, Tromøy for lenge siden.

Revesand for lenge siden…

Her skal vi se på noen av familiene som alle dro til Grangemouth og bosatte seg i Bo`ness – familiene er Olsen fra Merdø, Sørensen og Ulsted fra Rævesand.

raevesand-bedehus

Rævesand bedehus

Vi starter med Peder Sørensen (1820-1889). 2 februar 1845 gifter han seg med Tomine Pettersdatter (1822-1883) Peder var fra Rævesand og Tomine var fra Sandum på Tromøy, men de bosatte seg på Rævesand der de fikk seks barn, derav et tvillingpar, Birthe og Serine i 1851 som begge dessverre døde årer etter. De øvrige vokste opp, men bare ett av barna; Anna Christine (1845-1922) ble boende på Rævesand.

Peder var en gudstro mann og tok, sammen med Lærer Midtbø, initiativ til å bygge Rævesand Bedehus som sto ferdig i 1878.Også sønnen; Søren Sørensen (1853-1903) var aktiv i byggeprosessen. Han hadde året før, 19.juni 1877, giftet seg med Rævesandsjenta Margrethe Åselie Ulsted (1853-1915) Dermed ble hennes Far Josva Peder Ulsted (1824-1915) også trukket med i Bedehus-prosjektet. Han var Skomaker og seilskutereder og deltok nok mest med finansieringen.

Jeg nevner dette fordi en eldre sønn av Peder og Tomine; Peter Jakob Sørensen (1848-1902) kanskje var årsaken til at ytterligere to brødre pluss en familie fra Merdø; familien Olsen/Tønnesen, dro til Skottland.

Peter Jakob dro tidlig til sjøs, etterhvert ble han skibsfører og gjorde seg såpass bemerket at han be «slått til ridder av Arendalerne».
I 1865 ble Den Norske Sjømannskirkes første kirke i utlandet bygget – og den ble bygget i Leith, Skottland, det forteller litt om hvor viktig Skottland var for Norge og kanskje spesielt for sjømenn fra Sørlandet.

Peter Jacob Sørensen var som nevnt skibsfører, men i 1880, 32 år gammel gikk han i land i Grangemouth og ble ansatt som assistent ved Den Norske Sjømannskirke i Leight. Ti år tidligere hadde han giftet seg med Antonette (Anne Tonette) Pallesen (1848-1900). Paret hadde fem barn som alle var født på Rævesand, Tromøy, men de fikk ytterligere fem barn som ble født i Skottland.

sjomannskirken-i-leigh

Sjømannskirken i Leigh

Sakset fra historien om Sjømannskirken

Pastor Lund, the third missionary at Leight, added Greenock and Boness to the number of sub-stations. Thus, the missionary became «an ubiquitous traveller,» leading «a restless life» like the seamen themselves. 

But as the amount of work required was more than one man could do, the Chief Executive Board of the Mission of Norway gave the missionary an assistant in 1880, Peter Jacob Sorensen, a former ship captain, who still in active service at the station. Part of the work was then given to the assistant so that services could be held every day in the week at one place or another. Visiting the hospitals has always constituted part of his duties, as has also the visiting of the vessels for inviting the sailors to the services.

At Leight a prosperous Sunday School is also maintained. All missionary work is done in the Norwegian language, and is regulated in a strictly systematic manner, so that each day has its special duties.

Historien forteller at her var det mange norsktalende – her var det norsk som ble brukt også i kirken og på Søndagsskolen.

 

Peter Jacob Sørensen arbeidet som assistent i Sjømannskirken i de neste 12 årene og døde 4 januar 1902. Hans hustru Antonette døde to år tidligere, 6 januar 1900. Der yngste barnet, Anna Petrine var bare syv år gammel da moren døde.

14 august 1893, altså syv år før Antonette døde og ni år før hennes mann, Peter Jacob, døde meldte hans yngre bror Christen Sørensen (1856-1928) og familien flytting til Bo`ness like syd for Grangemouth. Christen hadde vært der til og fra siden 1891, men nå flyttet altså hele familien dit.

27 februar 1877 hadde han giftet seg med Dorthea Frederikke Ulsted (1857-1923). Hun var datter av Josva Peder Ulsted (1824-1915) og Birthe Kirstine Henriksdatter (1825-1868) som bodde på Rævesand.

Dorthea og Christen hadde allerede fått seks barn, der fem av dem hadde levd opp, i tillegg fikk de ett barn i Skottland i 1885, men dette barnet døde etter bare en måned.

Men de dro ikke alene – sammen med dem var bror av Christen, Søren Sørensen (1853-1903) Han hadde giftet seg med søster av Dorthea, Margrethe Åselie Ulsted (1853-1915). De hadde giftet seg 19.juni 1877, altså et snaut halvår etter sine søsken.

Christen Sørensen

Christen Sørensen

margrete-aselie-ulsted

Margrete Åselie Ulsted

Dorthea Frederikke Ulsted

Dorthea Frederikke Ulsted

De hadde ingen barn og noen år etter at Søren døde i Bo`ness i 1903 flyttet Margrethe Åselie tilbake til Rævesand der hun døde i 1915, sekstito år gammel.

Da hun flyttet tilbake til Rævesand kom hun med hennes brors seilskute. Den var
fylt opp med møbler og utstyr av fineste slag så huset på Rævesand fikk nok en ganske annen stand enn den hadde hatt tidligere.

På Merdø bodde ekteparet Olsen, den besto av Nils Olsen som var fra Fjære, (Vesøen) og var født i 1851, hans kone, Petra Marie Tønnesen, født i 1859, som var fra Merdø og var datter av Los Jens Taarup Tønnesen og Barbra Dorthea Just.

Fredbo - Brakka - Rævesand

Fredbo – Brakka – Rævesand

Nils og Petra Marie hadde giftet seg 14 februar 1878, nå, 18 år senere i 1896, pakker de sammen og drar til Hartlepool i England. Det er uvisst hva de levde av der, men vi vet at det åttende barnet, datteren Nellie ble født der. Det gjorde også tvillingparet Petra og Nils Marius som kom i 1899. Nils Marius var oppkalt etter Nils og Petras førstefødt barn med samme navn, men som druknet under et skipsforlis i 1922.

Tvillingen Nils Marius dør dessverre allerede i 1902 bare tre år gammel.

Sønnen Olaf Christian, som var rundt elleve år da familien flyttet til Hartlpool, England var det eneste av barna som ble igjen der når resten av familien flyttet til Bò-ness i Skottland. Han giftet seg med Anni Croudace og paret fikk fire barn.

En eller annen gang rundt 1900 bestemte familien seg altså for å flytte fra England til Skottland.

Olsens hus, Merdø

Olsens hus, Merdø

anton-gjerta-johanne

Anton og Gjerta Johanne

Allerede når Petra ble gravid med tvillingene bestemte de seg for å selge huset på Merdø og gjøre flyttingen permanent. De gav sin eldste sønn Nils Marius fullmakt til å selge huset. Han var riktignok Skotsk statsborger, men hadde flyttet tilbake til Merdø der han hadde etablert seg med kone og barn.

24 mai 1898 selges huset (gnr,9, bnr 24) på Merdø til Anton Gunnerius Terjesen for kr 1.000.-

 

Anton var gift med Petras yngste søster Gjerta Johanne.

Dermed ble eiendommen i familiens eie. Anton og Gjerta hadde allerede to barn og ventet sitt tredje.

Familien Olsen i Skottland

Familien Olsen i Skottland

annonse-1900

Annonse 1900

annonse

Annonse 1906

Bo`ness hadde allerede de to familiene Sørensen etablert seg med skipshandel. De hadde kommet over i 1893 og når Nils Olsen med familie nå flytter til Bo’ness går Nils inn som medeier i skipshandelen Sørensen og Olsen. Brødrene Søren og Kristen Olsen startet selskapet i 1893. I firmaet arbeidet deres hustruer Margrethe Åselie og Dorthea Frederikke Ulsted.

Annonse 1928

Annonse 1928

I 1903 dør Sørens Sørensen bare 50 år gammel, det er nok etter dette at der er behov for å ta inn en ny medeier i selskapet. I 1906 ser vi at selskapet har endret navn fra Sørensen Bros til Sørensen og Olsen.

I 1928 dør Kristen Sørensen og selskapet overtas av Nils Olsen, men beholder det opprinnelige navnet Sørensen og Olsen.

Teksten her er litt vanskelig å lese, men det står; Olsen Nils, Ship chandler – see Sørensen & Olsen

Bo`ness - Skottland

Bo`ness – Skottland

Etter hva vi kan se dør også Nils Olsen i 1927. Hva som skjer med selskapet etter dette vet vi lite om. Flere av barna til Nils og Petra Marie flytter senere hjem til Norge.

Deres eldste sønn Nils Marius omkom i et forlis som er beskrevet på de neste sider.

Barna til Christen og Dorthea Frederikke dro senere til Amerika og etablerte seg der. Deres barn Peter Thorvald og Margareth besøkte begge Arendal på 1980-tallet.

Vel – dette var historien om to familier fra Tromøy som valgte et annet land enn Amerika og lykkes der.

1 svar
  1. Erik Kjol Sorensen
    Erik Kjol Sorensen says:

    Thank you so much for this blog post. I have recently begun researching my family history and have so far traced this line to Christian Sorensen and Dorothea Ulsted. You have helped me to confirm several points of reference!

    Thank you again!

    Erik

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.