Skisløfergene og Tromøybroa var en velsignelse for oss Tromøygeiter – på den måten unngikk vi betydelig innavl

Min slekt – både på Mor og Far-siden; Ulsted og Nilsen har bodd på Tromøy i generasjoner. Ulsted-siden kom dit tidlig på 1800-tallet. Nilsen-siden kom tidlig på 1700-tallet.

Fordi om Arendal fikk «Kjøpstadsrettigheter» i 1723 så betydde ikke det at Tromøyfolket dro oftere på frierferd til byen. De hold seg på øya og fant sin make der – de gikk ikke særlig langt heller – de fleste fant sin make i nærhet til heimen.

Jeg har sett litt på de ekteskapene som er inngått i min slekt på Tromøy mellom 1850 og 1973. Altså før vi fikk ferge mellom Tromøy og Byen til etter at vi hadde fått Broa i 1961. Jeg har også valgt å dele dem inn i epoker; før vi fikk ferge (1923) og mellom 1923 og 1961 – da vi fikk broa og dernest tiåret etter at vi hadde fått broa.

1850 – 1926

I denne perioden måtte man ro over til fastlandet, der var ingen Ferge og ingen bro.

I denne perioden valgte 92 % av de som var bosatt på Tromøy (i min slekt) å gifte seg med en make som også var fra Tromøy. Med andre ord – her gikk man ikke over bekken etter hverken vann eller noe annet. Barna de fikk ble født på Tromøy og de aller fleste ble boende der resten av livet som sine foreldre og besteforeldre før dem.

1923 – 1961

Nå hadde vi fått ferge som gikk fra Skilsøy til Barbu så det var lettere å komme seg til byen. Tromøygeitene var fortsatt litt usikre på om de torde gå med ferga for å finne seg en livsledsager, men noen tok sjansen. Etter hvert startet Nils Danielsen opp med buss som fartet rundt og plukket opp mulige beilere som skulle over til byen.

I denne perioden ble allikevel 82 % av ekteskapene inngått der begge var fra Tromøy.

Mens de som giftet seg utenfor øya i den første perioden (1850-1926) hadde funnet sine maker i Barbu eller i verste fall i Øyestad, reiste noen av dem nå (1923-1961) lengre… sågar helt oppe i Trøndelag og østover mot hovedstaden. Men fortsatt holdt vi Geiteblodet intakt på øya.

Vi hadde vår dialekt og vi kunne lett høre om geita kom fra østre eller vestre side av Tromøy. Det var til og med såpass at man nødig besudlet sitt legeme med folk fra den andre siden.

1961-1973

Så fikk vi Tromøybroa og Tromøygeitene trosset bompenger og dro ut i landet for å finne seg ektemake. Hele 59 % av Tromøygeiter som giftet seg i denne perioden fant en make som ikke var fra øya.

Enda «verre» er det å se at det var «pigene» som var i flertall her… hele 65% av de som dro ut fra Tromøya for å gifte seg var jenter. Guttene var standhaftige og lette først og fremst etter make på hjemmemarkedet.

Etter 1973

Etter 1973 begynner det å bli vanskelig å lage slik statistikk… det ble innført andre parametre…. bla.. samboere som ikke lar seg føre i statistikkene.

Nå forsvant også dialektene – det ble ikke bare umulig å høre hvor de hadde sitt opphav på øya, men flere og flere flyttet til øya uten den nødvendige tilhørigheten. Man kunne høre fastboende som rullet på r-en – noe som var forbeholdt feriegjester tidligere.

Det geiteblodet som med stolthet hadde rent rundt i våre årer var nå blitt utblandet til det ukjennelige og utgjorde bare noen desimaler langt etter komma i våre blodårer – på godt og vondt.

Konklusjonen er allikevel at vi har mye å takke Skisløferga for og enda mer å takke Tromøybroa for… De har begge gitt unge Tromøygeiter anledning til å se en verden utenfor det sjøvannet som omkranset øya og ikke minst unngå at vår kjære øy ble belemret med for mye innavl….

Da jeg vokste opp var det slik at de som var født mellom Sildevik og Jonsvold før 1960 måtte lete lenge før de fant noen som ikke på en eller annen tidspunkt var i slekt med hverandre.. ikke i nær slekt, men gjennom noen generasjoner treffes slektene.

Tor M. Ulsted

Takk til Jan Tore Knudsen som hjalp meg med å sette årstall på ferger og buss og jeg har vel «stjålet» litt bilder også av han.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.