Skisløfergene og Tromøybroa var en velsignelse for oss Tromøygeiter – på den måten unngikk vi betydelig innavl

Min slekt – både på Mor og Far-siden; Ulsted og Nilsen har bodd på Tromøy i generasjoner. Ulsted-siden kom dit tidlig på 1800-tallet. Nilsen-siden kom tidlig på 1700-tallet.

Fordi om Arendal fikk «Kjøpstadsrettigheter» i 1723 så betydde ikke det at Tromøyfolket dro oftere på frierferd til byen. De hold seg på øya og fant sin make der – de gikk ikke særlig langt heller – de fleste fant sin make i nærhet til heimen.

Jeg har sett litt på de ekteskapene som er inngått i min slekt på Tromøy mellom 1850 og 1973. Altså før vi fikk ferge mellom Tromøy og Byen til etter at vi hadde fått Broa i 1961. Jeg har også valgt å dele dem inn i epoker; før vi fikk ferge (1923) og mellom 1923 og 1961 – da vi fikk broa og dernest tiåret etter at vi hadde fått broa.

1850 – 1926

I denne perioden måtte man ro over til fastlandet, der var ingen Ferge og ingen bro.

I denne perioden valgte 92 % av de som var bosatt på Tromøy (i min slekt) å gifte seg med en make som også var fra Tromøy. Med andre ord – her gikk man ikke over bekken etter hverken vann eller noe annet. Barna de fikk ble født på Tromøy og de aller fleste ble boende der resten av livet som sine foreldre og besteforeldre før dem.

1923 – 1961

Nå hadde vi fått ferge som gikk fra Skilsøy til Barbu så det var lettere å komme seg til byen. Tromøygeitene var fortsatt litt usikre på om de torde gå med ferga for å finne seg en livsledsager, men noen tok sjansen. Etter hvert startet Nils Danielsen opp med buss som fartet rundt og plukket opp mulige beilere som skulle over til byen.

I denne perioden ble allikevel 82 % av ekteskapene inngått der begge var fra Tromøy.

Mens de som giftet seg utenfor øya i den første perioden (1850-1926) hadde funnet sine maker i Barbu eller i verste fall i Øyestad, reiste noen av dem nå (1923-1961) lengre… sågar helt oppe i Trøndelag og østover mot hovedstaden. Men fortsatt holdt vi Geiteblodet intakt på øya.

Vi hadde vår dialekt og vi kunne lett høre om geita kom fra østre eller vestre side av Tromøy. Det var til og med såpass at man nødig besudlet sitt legeme med folk fra den andre siden.

1961-1973

Så fikk vi Tromøybroa og Tromøygeitene trosset bompenger og dro ut i landet for å finne seg ektemake. Hele 59 % av Tromøygeiter som giftet seg i denne perioden fant en make som ikke var fra øya.

Enda «verre» er det å se at det var «pigene» som var i flertall her… hele 65% av de som dro ut fra Tromøya for å gifte seg var jenter. Guttene var standhaftige og lette først og fremst etter make på hjemmemarkedet.

Etter 1973

Etter 1973 begynner det å bli vanskelig å lage slik statistikk… det ble innført andre parametre…. bla.. samboere som ikke lar seg føre i statistikkene.

Nå forsvant også dialektene – det ble ikke bare umulig å høre hvor de hadde sitt opphav på øya, men flere og flere flyttet til øya uten den nødvendige tilhørigheten. Man kunne høre fastboende som rullet på r-en – noe som var forbeholdt feriegjester tidligere.

Det geiteblodet som med stolthet hadde rent rundt i våre årer var nå blitt utblandet til det ukjennelige og utgjorde bare noen desimaler langt etter komma i våre blodårer – på godt og vondt.

Konklusjonen er allikevel at vi har mye å takke Skisløferga for og enda mer å takke Tromøybroa for… De har begge gitt unge Tromøygeiter anledning til å se en verden utenfor det sjøvannet som omkranset øya og ikke minst unngå at vår kjære øy ble belemret med for mye innavl….

Da jeg vokste opp var det slik at de som var født mellom Sildevik og Jonsvold før 1960 måtte lete lenge før de fant noen som ikke på en eller annen tidspunkt var i slekt med hverandre.. ikke i nær slekt, men gjennom noen generasjoner treffes slektene.

Tor M. Ulsted

Takk til Jan Tore Knudsen som hjalp meg med å sette årstall på ferger og buss og jeg har vel «stjålet» litt bilder også av han.

Familiene Olsen/Tønnesen, Sørensen/Ulsted

Mens noen dro til Amerika fra Arendalsområdet, dro mange også til Grangemouth i Skottland.

grangemouth-mapNår vi leser om utvandringen fra Norge på slutten av 1800 -og begynnelsen av 1900-tallet tenker vi først og fremst på alle dem som dro til Amerika, men i Arendalsområdet var det svært mange som ikke dro dit, men til Skottland og til området i og rundt Grangemouth.

havna-leight

Havna i Leigh

Grangemouth 1893-1914

Grangemouth, innerst i Firth of Forth, var Glasgows havneby på østkysten.   I 1865 åpnet Den Norske Sjømannskirke sin første kirke der. Les mer

«DS Alf» sitt forlis ved; Smiths Knoll Lightvessel, på reise Skien – Queensborough 7 november 192

«DS Alf» av Arendal

«DS Alf» av Arendal

Natt til mandag 07.11.1921:

Sank «DS Alf» ved Smiths Knoll Lightvessel, på reise Skien – Queensborough med 1300 tonn tremasse.

Som følge av det dårlige været ble dekkslasten stadig mer vasstrukken. Fartøyet ble etter hvert kraftig overbelastet, og gikk til sist rundt. 16 mann omkom på havet.

 «Styrmand» om bord var

Nils Marius Olsen

og hans 17 år gamle sønn

Nils Petter

 

Nils Marius sitt barndomshjem på Merdø

Nils Marius sitt barndomshjem på Merdø

Nils Marius var født på Merdø 09 mai1878, han var eldste sønn av Nils Olsen og Petra Marie Tønnesen. Nils og Petra Marie emigrerte på slutten av 1800-tallet til Bo`ness i Skottland med hele sin barneflokk på åtte barn, i tillegg fikk de to barn i Skottland. Sønnen Nils Marius fikk statsborgerskap 10 februar 1915 sammen med sin bror Jens. Men allerede før den tid, den 28 november 1902 giftet Nils Marius seg med den ett år yngre Helene Hermansen fra Asdal i Øyestad.

Hennes foreldre; Elias Hermansen og Hanne Dorthea Johannesdatter var begge fra Øyestad, men flyttet i 1908 til Merdø – siden emigrerte de til Amerika der Elias arbeidet ved jernbanen i Chicago.

Nils Marius flyttet tilbake til Merdø og det unge paret Nils Marius og Helene bosatte seg på Merdø der de etter hvert fikk hele ti barn.

  • Nils Petter
  • Halvdan Daniel
  • John
  • William
  • Otto
  • f; 16 okt. 1904
  • f; 13 nov.1907
  • f; 27 app.1911
  • f; 08 jan 1917
  • f; 11 aug 1921
  • Eldur Janet
  • Ragnvald
  • Haakon Maury
  • Finn
  • Ninni Marian
  • f; 24 nov.1905
  • f; 07 okt. 1909
  • f; 09 juli 1913
  • f; 05 aug 191
  • f; 03 apr 1922

I 1910 lå «DS ALF» til kai i Gibostad i Troms, da var Nils Marius «Stymand» om bord, Jens Osuldsen var Kaptein og flere fra Aust-Agder var mannskap.

Skipet var bygget ved W. Pile & Co, Sunderland i 1871 og hadde ulike eiere i tiden frem til rederiet: Chr. Eyde & Hein i Arendal kjøpte skipet i 1896.

I januar 1916 ble skipet solgt til Oscar Langerud, Drammen, men videresolgt i september samme år til Nøsted Rederi A/S (Pehrson & Wessel), Drammen.

kart-ds-alf-sank-knoll-fyrskip

DS Alf gikk ned ved Smiths Knoll fyrskip, øst for Great Yarmouth, England

Båten gikk i fart mellom Sør-Norge og Skottland med tremasse.

Eksporten av trelast fra Norge til Skottland var en svært betydelig eksport på slutten av 1800 – begynnelsen av 1900-tallet.

Agder og Telemark var store på eksport av trelast og var naturlig nok aktive i denne handelen. I tillegg var der en betydelig eksport av kull fra Skottland til Europa.

Det var altså denne trafikken Nils Marius var med på som styrmann på DS Alf. På denne turen i 1921 hadde også hans eldste sønn, Nils Petter mønstret på. Nils Marius sine foreldre og søsken hadde som nevnt emigrert fra Merdø til Bo`ness i Skottland. Det samme hadde svært mange andre sørlendinger også gjort.

 

 

Far til Nils Marius, Nils Olsen drev skipshandel i Bo`ness sammen med brødrene Søren og Kristen Sørensen som begge var fra Rævesand og gift med hver sin søster; Margrethe Åselie og Dorothea Frederikke Ulsted, også de fra Rævesand.

Men – natt til mandag den syvende november 1921 gikk det altså galt. På denne turen var både Nils Marius og hans eldste sønn, den sytten år gamle, Nils Petter, mønstret på – skipet var utsatt for et elendig vær og tremassen som var lagret på dekk trakk vann og ble til slutt så tung at skipet kantret og gikk rundt. De seksten menn om bord gikk ned med skipet. Av dem var det flere sjømenn fra Arendal og Nils Marius, som nå var 43 år gammel, var altså styrmann om bord, sønnen Nils Petter fant sammen med resten av mannskapet alle sin grav på havet.

Hjemme satt hans gravide kone Helene med åtte barn der den eldste, Eldur Janet var seksten år, den yngste, Otto var født i august og var snart fem måneder da ulykken traff dem, i tillegg var Helene gravid. Datteren Ninni Marion ble født 03 april 1922.

planker-sjo

north-sea-tragedy-avisklipp

nils-marius-nils-petter-olsen-avis-dodsannonse

To Rævesandsfiskere endte sine liv sørøst av Lyngør 3.oktober 1958

avisutklipp-storste-tragedie-raevesand

Den største tragedien på Rævesand i etterkrigstiden Les mer

Historien om et båtforlis ved Mærdø den 10.november 1884, om tre fiskere, to brødre og en svoger fra Rævesand og deres familier

sv-bilde-batforlis

 

Fra et notat i kirkeboken av 1885 siteres;

Forkynnelse om den der i Præstens Kirkebog er anført under NO 1885 10/11 84:

 Fisker Jacob Edler Jensen f; 1839.omkom paa havet under Mærdø under hjemreise 

fra fiskepladsen.

 Begravet 12.januar 1885, jordfestet 5.juli 1885 Les mer

Ægte og Uægte barn

Finnes der ekte og uekte barn?

bilde-ekte-uekte-barn

I disse slektsforskningstider på leting etter slekt som ble født for lenge siden kommer man stadig over begrepet ”Ægte” og ”Uægte” i forbindelse med kirkebøker og barnedåp. For meg som driver litt med dette får jeg en del tilbakemeldinger på mine ”epistler” der det påpekes det grusomme i at barn beskrives som uekte – så skal jeg skynde meg å si at begrepet ikke har noe som helst å gjøre med om dette var et ”ordentlig barn” eller om dette barnet på noen måte var annerledes enn andre barn. Les mer

BARK ”KERDALEA” AV ARENDAL FORLIS VED TROMØY 19. januar 1899

barken-kerdalea

Barken Kerdalea

Dette er egentlig bare ett av de mange skipsforlis som skjedde utenfor Tromøy. For oss er det interessant fordi et av besetningsmedlemmene tilhører slekten; Styrmann Nils Andersen. Les mer

Rævesand på 1800-tallet

Et ”sammensurium” av innviklede slektsblandinger
(Se slektstre på slutten av artikkelen)

Rævesand på 1800-tallet

Rævesand

Det er en kjensgjerning at slektene på Tromøy i tidligere tider ikke dro veldig langt for å finne seg en ektemake. I arkivet over egen slekt – som inneholder rundt åtte tusen personer og med utgangspunkt i to familier – Ulsted og Nilsen som begge var bosatte på Revesand finner man mange ”underlige” slektsblandinger.
Man kan vel si at det var en ”velsignelse” at vi fikk Tromøybroa i 1961 – slik at vi ”Tromøy-geiter” kunne få et noe større område å jakte på. Les mer

Beskyttet: Last ned dokumenter

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Kontaktskjema